Vanlig drikkeglass og vindusglass er ved fremstilling i utgangspunktet fargeløst og helt gjennomsiktig. Fargen i farget glass får man ved å tilsette ulike metalloksider til sanden man lager glasset av. For å få til ulike farger, og nyanser bruker man en rekke forskjellige forbindelser, alt fra jern og nikkel til 24 karat gull og til og med uran (som gir en selvlysende grønnfarge). Siden ulike metaller har ulik pris og eksklusivitet kan prisen også bli direkte påvirket av fargen på glasset. For å få vekk fargen som naturlig forekomne urenheten i sanden gir brukes det igjen andre metaller og oksider. I det hele tatt er farging (og avfarging) av glass en komplisert kjemisk affære.
Ulike farger gir ulik pris. Her er et lite utvalg av Mariskålene fra Iittala.
Gode eksempler på hvordan fargen påvirker pris er lett å finne i det store utvalget av
Mariskåler fra Iittala, hvor f.eks den rubinrøde skålen (fremstilt med gulloksid) er dobbelt så dyr som den i klart glass.
Dette er noen av de vanligste fargestoffene som blir brukt:
Jernoksid gir en blågrønn farge (ofte brukt i ølflasker). Samme med krom blir fargen skarpere grønn, som man gjerne finner i vinflasker.
Mangan brukes først og fremst for å få vekk grønnskjæret som jernforurensning gir, men i større mengder gir den glasset en ametyst-lignende farge.
Kobolt, kjent fra vårt hjemlige
Blaafarveværket på Modum, gir en klar blåfarge. Veldig små mengder kan brukes til å avfarge glass.
Nikkel gir, avhengig av konsentrasjon, fargene blå, fiolett og svart
Krom gir en mørkegrønn farge. Sammen med tinoksid og arsenikk gir den smaragdgrønn farge.
Av de mer eksklusive finner vi de før nevnte
Gull, som gir rubinrød og
Uran som gir en selvlysende grønnfarge.
Kilder:
Colored Glass Chemistry
Wikipedia
